Vulkan og sånt...

Her kjem eit innlegg heilt på tampen av Mars... Det nærmar seg eitpar veker sidan eg fekk heimlov frå Fjellhaug, noko eg kan setja stor pris på. Men heimekosen er det så vidt eg har vore borti.

Påskefriet starta for min del med møtehelg i Eiken ilag med Fjordingane, som eg hadde fått godkjent som praksis på hovudinstrument. Og det var jo flott det! Heilt til bassen tok kvelden litt før oss andre på første møtet. Men etter møtet tok me av Rv42 mot Rudlende, eller slik Johan Syngemann ville sagt, "Rodladn". Etter ein knapp time under kniven på den lokalproduserte HAMRAN® -høvelbenken på Handeland, fekk me bass i tonen igjen, og laurdagstonane kunne knapt lata venta på seg.

Natta mellom laurdagen og sundagen braut det ut vulkanutbrot på Fimmvörðuháls mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull på Island. Først vart folk evakuerte i frykt for flaum, men det viste seg at utbrotet kom på ein heldig plass, ikkje under isbré, så alle fekk flytta heim att nokså kjapt. Utbrotet er lite, men lavaen stupar ned i to gjél, som dannar store og flotte 800°C varme fossar! Legg merke til bilane framføre vulkanen på biletet litt lenger nede, så får du eit inntrykk av størrelsen.. Og dette skal vera eit bittelite og uskyldig utbrot... :)

Nokre glupingar har forresten sett opp eit kamera nokså nærme vulkanen, som sender direkte over verdsveven, og viser utviklinga med levande video. Det er vel verdt ein kikk, det er fascinerande å følgja med på! Spesielt i skumringstimen, då lavasprutane som kjem opp or jorda lyser opp! Her er kameraet: http://eldgos.mila.is/eyjafjallajokull-fra-fimmvorduhalsi/. Og eg oppdaga dessutan nett no at ei ny sprekke på 3-400 meter har òpna seg i dag, og det er no altså utbrot frå to sprekker! Kameraet dekker begge sprekkene!

Men omlag samstundes med at det første utbrotet starta på Island, braut óg eg ut, men i eit anna slags utbrot, utan å gå nærmare inn på det. Dette sistnemnde utbrotet medførte at møtet på sundagen gjekk nokre bassfattige tonar i møte, men mykje tyder på at Fjordingane klarte seg bra utan meg. Igjen. Utruleg.

Dei første dagane heime vart slakke, og eg brukte nokre dagar på å koma meg att etter "utbrotet", men torsdag var eg vorten heilt frisk, og på fredagen var eg klar for tur til Tinn! 

AnneMarte og Kristine (syster til Dordi) kom til Tau, der eg plukka dei opp. Me heiv i oss ei Kebab-Pizza på Solbakk, før me sette baugen over R13, E134, Fv362, R37 og Fv364 via Hjelmeland, Nesvik, Suldalsosen, Litlehamar, Nesflaten, Røldal, Haukeli, Arabygdi, Vierli, Rauland, Rjukan og Atrå, til Dordi Anna i Austbygde i Tinn i Telemark.

Der hadde eg ei fantastisk helg ilag med fantastiske folk, og helga vart runda av med eitpar møter på sundagskvelden. Kjetil Tollheim stod for preika i kyrkja, og eg hadde med meg kontrabassen for å bassa litt til Susane medan ho smurde øyrene våre med den himmelske songen sin. Når eg så summerte opp det musikalske, sosiale og ikkje minst det gastronomiske på Tollheim, så kom eg fram til at dette med god margin var den beste helga eg har hatt på lenge, lenge. Tusen, tusen takk!

Men ferien er langt fra over, og så vidt eg var komen heim og fekk trøkkt i meg komla hjå farmor, så var det ut på nytt. No er båten middelet, sjøen er vegen, og vinden er drivstoff. Eg er ikkje svært oppteken av Co2 og slikt, men om noko skal vera politisk korrekt, så må det vera seiling. Etter ein lang og hard vinter, kan eg seia eg sakna sjølivet, men vêret og vêrmeldinga er ikkje heilt i sommarmodus enno, knapt vårmodus. Det kribla difor ikkje like mykje etter å koma ut idag, som det plar gjera om sommaren. Men duverden, når me var komne ut. Skyene veik plassen for Sola, og vindpustet var akkurat perfekt (bortsett frå litt kjip retning). Men mildt og lunt var det, der me seilte på lens innover Ryfylket, i omlag same farten som vinden. Betre start på seilsesongen trur eg knapt me kunne drøymt om så tidleg på året.

Men no har me lagt oss til ro i Helgøysund, og vêret får bestemma kva som skjer dei neste dagane. Men med cockpittelt kan verken regnbyger eller Inger Lise Hansen øydelegga idyllen her i hamna, og dersom vêret vert betre enn varsla, så kan det henda me luftar seildukane enno litt til før me stikk heim att omkring påskehelga.

Men før eg rundar av, har eg fire spørsmål til eventuelle lesarar som kan ha forvilla seg inn her:

1. Kva er eit "gjél"?

2. Kva tyder "lens" i samband med seiling?

3. Kven andre enn Hamran produserer høvelbenkar i Noreg i dag?

4. Kva er "Scherzo"? (bortsett frå å vera namnet på båten til far)

Skriv svaret på ein lapp og skriv det så av til kommentarfeltet her under. Takk for merksemda, og ha ei strålande påskehøgtid. Hugs på det at Frelsesverket åt Kristus Jesus gjeld nett deg som les dette!

Lyset!

Eg plar prøva å lesa i andaktsboka "Livet i Guds Sønn" av Einar Kristoffersen før eg går på skulen om morgonen. Mange fine stykke i den boka, og eg kan gjerne anbefala denne boka! Eg tenkte eg skulle dela med dykk det eg las idag, som eg tykte var eit oppvekkande stykke. Beklager målforma, men gidd ikkje ta meg tid til å omsetja. ;)

Lyset!

Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias? Joh. 4:29

Dette er en av de mange erfaringer et menneske gjør, når det kommer i befatning med Herren; det som er skjult i mørket, eller blir forsøkt holdt skjult i mørket, trekkes frem og åpenbares i fullt dagslys. Derfor trekker også så mange mennesker seg bort fra Ham, for, som det står: "- deres gjerninger var onde." (Joh. 3:19). Man fatter ikke at dersom dette ikke blir avslørt for hva det i virkeligheten er, og skaden dermed blir lagt åpen, så kan det heller ikke leges, men man blir gående i villfarelse, og lærer ikke sannheten å kjenne. Man tror at Han trekker en for domstolen, men som Ordet vitner: "Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham." (Joh. 3:17).

Det har sin grunn i Hans frelsesvilje dette, at Han sier oss alt det vi har gjort! - Det er for at vi skal erkjenne vårt frelsesbehov i sannhet, og at det er et fullkomment behov, da ikke noe av vårt kan bestå for Guds hellige åsyn.

Verden synes de kristne går altfor langt i dette; det kan da ikke være så ille? Det eneste vi kan gjøre er å invitere dem nærmere Jesus!

Men du som kaller deg ved Hans navn i dag; er det noe rom, noe kammer i ditt liv, hvor Han ikke har adgang, Han som er Lyset?

Denne kvinnen vi leser om i Joh. kap. 4, ble frelst som en følge av Hans ransakende ord. Måtte vi alle ha oppnådd det samme, mens vi ennå står innfor frelserens åsyn, før vi står innfor dommerens, på den siste dag!