Her kjem eit lite ekstrainnlegg på morgonkvisten. Var i utgangspunktet meint som ein kommentar til sist innlegg, men fekk heller lyst å leggja han ut som eige innlegg.
"Liten, men god som gull.
Liten, men ikke et null.
Liten, men jeg gjør så godt jeg kan.
Stor nok til å passe i Jesu hand."
Dette er sjølvsagt berre eit døme. Eg har sansen for dei enkle barnasongane, og den enkle og klare bodskapen har nok hatt betydeleg betydning for "større" folk óg. Men sintnemnde song er jo direkte vranglære slik eg forstår det. Når det skal vera så enkelt og "koseleg" at det går ut over læra, og dei absolutt mest grunnleggjande elementa i kristendommen, då vert det Feil!
Men det finns vel knapt nokon sannare song enn:
"På Golgata stod det ein Kross,
Jesus døydde på krossen.
I hagen var det ei grav,
Jesus låg i den grava.
Men krossen er tom,
grava er tom,
Jesus stod opp, og Han lever!"
Tenk det, Jesus stod opp, og Han Lever!
I bibelen din står det at når Jesus døydde, var det mange graver som opna seg og døde mennesker stod opp. Det er fleire skrifter som er skrivne samstundes. Er det ikkje forunderleg at ingen av desse nemner dette? Er det ikkje underleg at når din Jesus metta 5000 personer med lite eller ingenting så er dette heller ikkje nemd av andre som skreiv om hendelser i området? Tyder det ikkje på at dei som skreiv NT berre skreiv det som dei ville skulle ha hendt? Ingen av dei som har skrive NT har jo nokon gong sjølv møtt Jesus.
SvarSlettHei Anonym.
SvarSlettEg har ikkje kunnskap nok til å svara på dette med dei verdslege historieskriftene du viser til, og ikkje har eg tid til å setja meg inn i det heller, midt i pedagogikkoppgåveskriving..!
Men eg ville likt å vita kva kjelder du har for det du skriv. "Ingen av dei som har skrive NT har jo nokon gong sjølv møtt Jesus".
Kva då med Matteus? Eller Johannes? Eller Jakob, Jesus bror? Peter? Judas?
Dei fleste forfattarane møtte faktisk Jesus mens han levde på jorda. Så eg klarer med mi forstand ikkje å finna meir enn to forfattarar som IKKJE direkte møtte Jesus. Paulus var heller ikkje noko augevitne til det som hadde skjedd, men han møtte så sanneleg Jesus direkte!
Men eg trur heller spørsmålet kokar ned til om du trur Bibelen er Guds Ord, eller ei. Det er 100% avgjerande for kor vidt Bibelen er truverdig eller ei...
Jeg husker jeg sang den sangen som liten, og da tenkte jeg følgende: Jeg var mindre enn mamma og pappa, mindre enn folk i klassene over meg, mindre enn ungdommer. Men for Jesus var jeg akkurat passe stor ("stor" var noe veldig positivt for meg som liten). Litt sånn som i "Mauren" av Inger Hagerup.
SvarSlett"God som gull" er vel kanskje litt mer "problematisk". "Gjør så godt jeg kan" tror jeg kan være sant om det blir kombinert med andre sanger som uttrykker at noen ganger vil vi det som ikke er Guds vilje. Det er vanskelig å få fram verdien i at vi er skapt av Gud og at vi er verdifulle, samtidig å snakke sant om synd og tilgivelse, særlig til barn.
Ingen av de personer du nevner har skrevet noe av det som står i NT. Bortsett fra Paulus som ikke har møtt noen Jesus. Om hans hallusinasjoner skal vektlegges som reelle møter sier vel sitt om den som tror.
SvarSlettIngen av de som omgikk Jesus var skrive- og leseføre.
Det meste som står er avskrifter av avskrifter av avskrifter. Omskrivinger og tilføyelser.
Vi vet litt om når evangeliene ble skrevet ned. Som det eldste evangeliet regnes vanligvis Markus, trolig skrevet mellom 70 og 80 e.Kr. i Aleksandria i Egypt. Deretter kommer Matteus og Lukas som må ha kjent til Markusevangeliet og delvis baserer seg på dette. Evangeliene etter Matteus og Lukas er ifølge bibelforskningen skrevet ned en gang mellom tidligst 80 og 100 e.Kr. Johannesevangeliet er de yngste av de fire og skrevet ned tidligst i de første tiår av det annet århundre. Johannesevangeliet ble i sin tid ansett som et kjettersk skrift av rettroende kretser, og i midten av det annet århundre ble det omarbeidet og tilpasset av en kirkelig redaktør. (Deschner 1986 s. 113, og s.380) Denne redaktøren førte inn en mengde tillegg i teksten, bla. historien om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, (Joh 8,1f ) samt hele kapittel 21.
Alle de fire evangeliene er forøvrig kun bevart som senere avskrifter, da de originale kildetekster er gått tapt. Ett av de eldste nytestamentlige håndskrifter som er bevart er fra det fjerde århundre (Codex Sinaiticus fra ca 350 e.Kr.).
Nå anså trolig verken Jesus eller noen i hans følge det nødvendig å skrive ned noe for ettertiden, da endetiden var snart forestående. Selv sier Jesus ifølge den samme hellige Skrift at noen av hans tilhørere ikke skal smake døden før han kommer tilbake med sitt kongedømme (Matt 16, 28). Det begynner jo å bli en stund siden nå.
Den jødiske historieskriver Josefus Flavius nevner ikke Jesus. Josefus var født i år 37 eller 38, altså kun noen år etter at Jesus skal ha blitt henrettet. I år 93 ga han ut sin jødiske verdenshistorie, fra de eldste tider og frem til keiser Neros tid. I dette verket ramset han opp alle de små og store hendelser han mente var av interesse. Han tar med store og små detaljer om personer og det politiske og økonomiske liv, han nevner blant annet Johannes døperen, Herodes og Pontius Pilatus. Men ikke et ord om noen Jesus eller Kristus!
Den jødiske lærde og overhodet for det jødiske samfunn i Alexandria, Philon av Alexandria (30 f.Kr – 45 e.Kr) nevner heller ikke Jesus noe sted. Philon var en stor kjenner av Det gamle testamentets skrifter og de jødiske sektene, han var Jesu samtidige og overlevde Jesus med 17 år. Han nevner for øvrig både Esséerne og Pontius Pilatus.
Og bibelen kan ikke være noen gud sitt ord. Man vil jo tro at en gud er ufeilbarlig, men hele GT er jo full av selvmotsigelser, i tillegg til alt det andre forferdelige som er beskrevet; folkemord, voldtekter, barnedrap etc. Og i NT finnes mye som er stjålet og/eller lånt fra andre religioner. F.eks. jomfrufødselen som man finner igjen i Mitraismen og andre samtidige religioner, tolvåring i templet som er avskrift fra Buddah etc.
Jeg synes ærlig talt at å basere sitt liv og sin verdensoppfattelse på et så tynt grunnlag vitner om særdeles dårlig tankevirksomhet. Skal man velge noe å "tro" på bør ethvert oppegående menneske foreta undersøkelser og være kritisk. Ikke bare godta det som foreldre og andre i sine omgivelser har sagt. Ikke basere sin oppfattelse på noen gamle heltesagn og dikt fra et nomadefolk i midtøsten.
Martino C.
Kjære Martino C!
SvarSlettDet du har skrevet her er rett og slett argumenter som ikke er gyldige!
Sitat: "Ingen av de som omgikk Jesus var skrive- og leseføre." Trenger man være skrivefør for å skrive ned noe, har du hørt om skribenter? Det var vanlig på den tida at man dikterte til en som kunne skrive.
Sitat: "Det meste som står er avskrifter av avskrifter av avskrifter. Omskrivinger og tilføyelser." Det er riktig at det er avskrifter, men at det er omskrivelser og tilføyelser er feil! Folk før i tida var ekstremt gode på å kopiere, og hvis det var noe som ble endret på, så ville ikke denne kopien bli brukt videre! Visst du at det finnes 5000 håndskrevne kopier av det nye testamentet og disse stemmer overens med de eldre kopiene som er fra under 300 e.Kr!
Det at akkurat disse to jødiske historieskriverne ikke nevner Jesus i historie-skriftene er kanskje ikke så rart, da de benektet Jesus som Guds sønn og frelser! Det er heller ikke et særlig kraftig argument du kommer med. Jeg vet ikke om noen annen person i historien det er skrevet mer om enn nettopp Jesus Kristus!
Det at du finner jomfrufødselen og tolvåringen igjen i buddhismen er et VELDIG useriøst argument! De eldste skriftene er fra rundt 100- og 500-tallet e.Kr. og da er det vel heller slik at det er buddhismen som har tatt historien FRA bibelen!
Det at bibelen ikke kan være Guds ord er også et argument du har begrunnet på helt feil måte! Det at MENNESKENE har gjort mye vondt igjennom historien (GT) har ingen ting å gjøre med at Gud er ond! Det er jo derfor Jesus måtte komme til jorda for å frelse oss syndere som ikke passer sammen med Gud som er fullkommen ren og god!
Jeg har liten tro på at du skal se at bibelen ER Guds ord utifra det jeg her har skrevet, men jeg vet at Jesus døde for DINE synder også, og at du også kan komme til himmelen en dag om du vender om og bekjenner dine synder for Jesus!
Luk 12,4-5 Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.
For den som vil (eller tør) finnes det mye interessant å finne ut om religioners påvirkning av hverandre.
SvarSlettInnenfor de greske og orientalske religioner er helbredelsesundere utbredt. Blinde får synet tilbake, døve hører, lamme går og døde står opp igjen. For ikke å snakke om å gå på vannet, stille stormer, drive ut demoner etc. Dette er overhodet ikke unikt i den kristne tro.
Det fortelles at Asklepios,(Apollos sønn (dyrkingen av ham hadde sin storhetstid rundt 500 f.v.t) ved en anledning vekket hele seks døde til live igjen, og fortellingen inneholder akkurat de samme detaljer som vi finner i historiene om Jesu to oppvekkinger (Joh. 11,1-44; Luk. 7,11-17).
Herakles (Herkules) ble også født av en jordisk jomfru, Alkmene, med den øverste Gud (Zevs) som himmelsk far. Herakles jordiske far, Amfitryon, spiller for øvrig samme rolle som Josef i Bibelens fortellinger. Akkurat som Jesu jordiske foreldre vandret til Betlehem hvor Jesus ble født, vandret Alkmene og Amfitryon til Theben hvor så Herakles ble født. Da Hera (gudinne) fikk høre om at en fremtidig konge var født satte hun etter Heraklesbarnet, helt parallelt med historien om hvordan Herodes fikk nyss om at en konge (Jesus) var født og da satte i gang et storstilt barnemord for å prøve å ta Jesusbarnet av dage. Både Herakles og Jesus er på oppdrag fra sine guddommelige fedre, og begge to er de oppfyllelser av tidligere profetier. Herakles ble som Jesus utsatt for fristelse på et høyt fjell og vist all verdens kongeriker (Matt. 4,1-11; Mark. 1,12-13; Luk. 4,1-13). Herakles går også på vannet og blir betegnet som ”frelser” og ”gudesønn”. Ved Herakles dødsleie sto hans mor og hans yndlingsdisippel (Hyllos), og Herakles uttaler ved denne anledning ”…klag ikke mor,… jeg stiger fra nå av inn i himmelen.” Til sammenligning står det å lese i Johannesevangeliet at Jesu mor og hans yndlingsdisippel står ved korset når Jesus ånder ut. Videre sier den gjenoppståtte Jesus til en av kvinnene ved graven: ”Hvorfor gråter du, kvinne?(…) jeg farer opp til ham som er min far…” (Joh. 20,15-18) Idet Herakles dør uttaler han ordene: ”Det er fullbrakt.”(!), og da han åndet ut skal jorden ha bevet og et mørke senket seg over verden (Joh 19,30). Akkurat dette siste er for øvrig ganske vanlig forekommende når guder eller helter går bort. Det blir faktisk også knyttet til Gaius Julius Cæsars død (44 f.Kr.).
Da Herakles døde svevde ånden hans til himmelen, og hans største bragd var i likhet med Jesus å overvinne døden.
M.C.
Underet i Kana hvor Jesus gjør vann til vin (Joh. 2,1-11) hadde Dionysos, vinguden, allerede gjort flere hundre år tidligere. Dette underet har forøvrig den kristne kirken ofte likt å trekke frem som en av Jesu større kraftgjerninger. Faktisk markerte kirken lenge årsdagen for dette underet, hvor man gjennomførte et snedig triks, hvor vann tilsynelatende mirakuløst ble til vin. Den kirkelige årsdagen for "underet i Kana" var den 6. januar - ikke så merkelig kanskje når man finner ut at natten til 6. januar tidligere var tidspunktet for starten på en storstilt Dionysosfest. Igjen ser vi hvordan kirken aktivt har forfusket eldre godt innarbeidede og populære hedenske høytider og gitt dem et nytt kristent innhold.
SvarSlettOm man går nærmere inn i materien oppdager man at likhetene mellom Jesus og den 500 år eldre Buddha er flere og mer grunnleggende enn ulikhetene. På samme måte som med den yngre Jesus var Buddhas fødsel guddommelig. En engel fortalte Buddhas mor (Maya) at hennes barn var hellig og en frelser. Det samme fortelles i Bibelens versjon om hvordan Maria blir bebudet av engelen Gabriel ifølge Lukas (I Matteus er det imidlertid Josef som opplever engelens budskap. De to andre evangeliene kjenner for øvrig ikke til noe om Jesu fødsel eller barndom). Det finnes også en historie om Buddha som barn som belærer de skriftlærde i tempelet mens foreldrene leter etter ham. Den identiske historien om den tolvårige Jesus i tempelet, er tydeligvis lånt herfra (Det er igjen bare Lukas som kjenner til denne historien). Buddha begynner sin hellige løpebane i tredveårsalderen akkurat slik som Jesus, og blir også fristet av djevelen etter å ha fastet i førti dager og førti netter (Sml: Matt. 4,2 ; Mark. 1,12-13 ; Lukas 4,2). Han omgir seg med tolv hoveddisipler slik som Jesus, og som om ikke det var nok så er også de to første disiplene brødre, slik også hos Jesus (Peter og Andreas).
Både Buddha og Jesus har en yndlingsdisippel og en forræder i kretsen rundt seg. I likhet med Jesus reiser Buddha rundt i frivillig fattigdom med sine disipler og meddeler seg i ordtak, bilder og liknelser. Det er også tallrike paralleller i deres lære. Mange av læresetningen er tilnærmelsesvis ordrett identiske. Buddha gjorde tallrike undere og helbredet syke og gjorde blinde seende igjen og gav stokk døve hørselen tilbake. På samme måte som Jesus et halvt årtusen senere, titulerte Buddha seg som ”Menneskesønn”, og ble kalt ”Profet”, ”Mester” og ”Herre”.
Buddha gikk også på vannet først, på Ganges ca 500 år før Jesus. Ved denne anledning prøvde også en av Buddhas disipler å gjøre likedan, men han begynte å synke fordi hans tro ikke var sterk nok, akkurat slik det skjedde med Peter i Bibelens fortelling (Matt. 14,22-33; Mark. 6,45,52; Joh. 6,16-21). At historien i evangeliene opprinnelig er hentet fra Østen er åpenbar. Forestillingen om å gå på vannet var totalt fremmed for jødedommen, men i India var slike forestillinger forholdsvis vanlige og viden kjente.
Jeg vil anbefale at de kristne også studerer litt om Mitraismen, den religion som står kristendommen nærmest.
Kanskje vil dere oppdage at det dere forfekter som evige sannheter er avskrift og kopier og legender fra andre religioner som dere selv kaller hedenskap.
Martino C.
Kjære Martino C. Eg veit ikkje kor du vil hen, men om du vil ha resultat med misjoneringa di, er ikkje dette rette plassen å bruka tida ti.. Eg har fått møta Kristus Jesus som min Frelsar, og det kan ingen konspirasjon riva frå meg.
SvarSlettUansett vil me ein dag få sjå kva som er sant, då kvart kne skal bøya seg for Gud, og alle skal sanna at Gud Herren er den eine, sanne Gud. Dei som har teke imot Kristus som sin frelsar, vil gå inn til ei evig sæle saman med Jesus på Den Nye Jorda, mens alle som nekta å ta imot frelsa, får same dom som Satan; evig pine og fortaping. Så seier Bibelen, og eg har tenkt meg til Den Nye Jorda. Hadde vore kjekt å sjå deg óg der..! Fortapinga er ein vond plass...